CHILDRENS STORIES

Hi! Welcome to our childrens story section! Easterine writes in both English and Norwegian and the first free story is written in Norwegian. It is the story of a Red Elephant. You can purchase any from the range of Easterine’s collection on the shop page, either per story or per collection.

The short story below and those in the shop are free for you to share and use as you will yet if you would like to use them commercially please contact Easterine as it is great to know how the works are being used and enjoyed!

Et vanlig liv

Det var en gang en rød elefant som het Rød.Alt han ville var å leve et vanlig liv. Av og til var det litt vanskelig for han var veldig rød og når folk så ham, glodde de (på ham). Det var en ubehagelig følelse. En gang hadde den rød elefanten  klatret opp i en lyktestolpe fordi han ville gjerne røyke i fred og tilhet. Han satte seg på toppen av stolpen, rullet røyken og sugde dypt inn. “Ahhh.. for en deilig røyk!”

Men det var en politimann i nærheten som så at røyk kom fra stolpen, og han skjønte at det var farlig, livsfarlig. Politimannen løp bort til stolpen. Han kunne ikke se noen menesker der, men oppe på toppen satt en stor rød elefant. Politimannen ropte høyt: “Oi, du, du oppe på stolpen! Kom ned med en gang!”

“Hæ? Hva? snakker du til meg?” spurte Rød. Politimannen sa: “Ja, selvsagt, du er jo den eneste der oppe, kom ned!”

Rød så at politimannen var nokså sint, men det tok tid for ham å klatre ned fra stolpen. Det var ikke så vanskelig å klatre opp på stolpen. Men når politimannen ba ham å forte seg, mistet elefanten nesten fotfeste og holdt på å falle på politimannen.

“Unnskyld, beklager,” sa Rød. Politimannen ga ingen svar og mumlet til seg selv, “Svarte, ungdommer i dag finner på de merkeligste ting for å ha litt gøy! Klatre opp i en lyktestolpe i en rød elefantkostyme, hva blir det neste?”

Når Rød endelig var kommet ned, spurte politimannen ham, “Har du sikkerhetstiltak?”

Rød sa, “Unnskyld, hva er det for noe?”

“Kan du ikke lese?” spurte politimannen.

“Nei, det kan jeg ikke” sa Rød.

“Det var da som bare!” sa politimannen, “Se her! Her står det en advarsel som sier, “Forbudt å klatre i stolpen uten sikkerhetstiltak.”

“Æsj da!” sa Rød, “beklager, jeg kan ikke lese. Jeg har ikke gått på skolen skjønner du. Jeg ville bare ha en røyk i ro og fred.”

“Du må nok bli med meg til stasjon” sa politimannen.

“Til fengsel?” spurte Rød engstelig.

“Nei ikke til fengsel, men vi får se om vi kan finne en passende straff til deg” svarte politmannen.

“Å nei,” sa Rød, “Jeg har bare prøvd å ha et vanlig liv. Jeg har ikke tenkt å gjøre noe farlig. Kan du ikke tilgi meg?”

“Jada, det kan jeg gjøre. Men det er lov å straffe noen når de klatrer i stolper uten sikkerhetstiltak. Forstår du ikke hvor farlig det er å gjøre slik som er forbudt? Du kunne blitt drept.” sa politimannen.

Så smilte han og sa, “Jeg skal straffe deg på en annen måte. Du skal rydde opp denne veien fra TH. Øens gate til Petersborgata. Plukke opp alt papirer og visne blader du finner her. Det er den straffen jeg gir deg. Og ta av kostymen din også.”

Rød forstod at han må rydde opp gaten, men det var rart at politimannen ba ham å ta av kostymen. Han følte over hele kroppen, men han hadde ingen kostyme noe sted. Da forstod han at politimannen trodde at han var et menneske. “Beklager, det er ikke kostyme, jeg er virkelig en elefant, en rød elefant og jeg heter Rød.” Politimannen var overrasket. Han undersøkte Rød forran og bak, men kunne ikke finne noen glidelås å åpne kostyme med. “Jøss, er du virkelig en elefant?” spurte han.

“Ja, det er jeg. Jeg ville bare leve et vanlig liv” sa Rød.

“Og du røyker?” spurte politimannen. Han så forbauset ut.

“Ja” sa Rød, “Jeg trodde det var det folk gjorde i Tromsø for å ha et vanlig liv.”

Da sa politimannen strengt: “Røyking fører til en smertelig og dødelig avslutning til deg og dine omgivelser, visste du ikke det?”

“Nei, det visste jeg ikke” sa Rød og han så også forbauset ut.

“Ah, det er synd at du ikke kan lese” sa politmannen, “Fordi det står på alle røykpakker, ‘Røyking dreper’ eller en annen advarsel.”

“Åh, jeg skal slutte å røyke da. Det er så vanskelig å rulle røyken med de store hendene mine. Og det er helt umulig å putte den i munnen min så jeg må bruke snabelen min til å suge med.

Men hva skal jeg gjøre nå da for å ha et vanlig liv?” spurte Rød.

“Aha” sa politmannen, “jeg har en ide, en god plan. Kom med meg.”

De gikk til Dramsveien. Til slutt befant de seg utenfor Kråkeslottet barnehage. Noen av de små barna lekte på gresset. Når de så en rød elefant komme ned til barnehagen ble de  svært spente. “Se på elefanten, se på den rød elefanten!” ropte mange små stemmer. En av de små kom bort til Rød og spurte, “Kan æ sitte på dæ? kan æ sitte på dæ?” Og Rød sa “Selvfølgelig.” Han la seg på magen og  sa “værsågod.” Da klatret seks av de små barna  straks opp på ryggen hans og begynte å leke med ham.

Mens alt dette skjedde, snakket politimannen med sjefen i barnehagen. Sjefen sa, “Ja, selvfølgelig. Den røde elefanten kan få en jobb her og en plass å bo. Det skal bli så artig for de små.”

Det var det.

Et av de små barna som het Ådne var litt redd. Han syntes at den røde elefanten var veldig stor. Men han så at den var snill og ville leke med barna på en forsiktig måte. Så han nermet seg langsomt Rød og sa, “Heia.” Rød svarte, “Heia Ådne, vil du sitte på mæ?”

Den første gangen sa Ådne, “nei” og løp bort. Men etter en stund kom han igjen, sakte, sakte. Rød forstod at han var sjenert og redd. Så han gjorde ingenting og lot som om han sov. Da kom Ådne til han og begynte å klatre på ham. Rød prøvde å være stille. Han snorket litt. Ådne sjekket de store ørene hans og strøk den lange nesen og lo. Rød syntes det var en stor ære og han rørte seg ikke.

Så kom tiden når barnehagen stengte. Når han kommet hjem, kunne Ådne ikke slutte å snakke om den røde elefanten. Hvor stor ørene hans var og hvor lang nesen hans var. Han kunne ikke få sove denne natten. Så sa mora hans til ham, “Ådne, hvis du sover, skal vi ta deg til barnehagen i mårra og du kan få se den rød elefanten igjen.” Den lille gutten smilte og sovnet fort.

Nå hadde Rød fått det bra. Alle i Kråkeslottet barnehage elsket ham. På bursdager ville de små inviterere alle vennene sine til barnehagen, og da spilte Rød en stor rolle. Han var barnehagens stjerne. Men fortsatte å være ydmyk og snill. Nå hadde han forstått hvordan man skal leve et vanlig liv.